Tilbake
Balder Bryn Morsund
Ka Man Mak
Ka Man Mak
Ka Man Mak

Tranen og selen

Tranen og Selen er en unik gjenfortelling av to gamle eventyr, ett fra Japan og ett fra Norge. Tranen, en stor og vakker fugl, blir til kvinnen Yuki. Sirin er en selkvinne som har lagt fra seg selskinnet sitt på stranden og synger så vakkert ute i vannet. Når hun kommer tilbake, er selskinnet borte …

Fra første stund etableres det en kontrakt med barna om å bli med på en reise, å «bruke fantasien, lytte med ørene og tærne og hele kroppen». Alle blir involvert og aktivisert. De lærer japanske ord, skaper bølger i havet, kjenner med hendene, synger og lager rytme med sine stemmer. Forestillingen kan tilpasses til grupper med ulike funksjonsnivå.

Eventyr er en del av den immaterielle kulturarven. De er fortsatt med og former den «norske» identiteten, samtidig som de er en del av noe fellesmenneskelig der vi gjenkjenner motiver i eventyr og myter fra hele verden.


Læreplanmål

Tranen og selen kan være en innfallsport til temaer både i norskfaget, i historie/samfunnsfag, naturfag og kroppsøving.

Stikkord kan være blant annet eventyr, bevegelse, språk, bærekraftig utvikling, identitet, adskillelse, savn og tilpasning.

Produksjonen er særlig relevant for norskfag og kan knyttes til flere læringsmål under kategorien språk, litteratur og kultur for den aktuelle målgruppen. Tranen og Selen presenterer elementer fra Norges immaterielle kulturarv og gir barna et innblikk i folketradisjoner fra ulike kulturer. Den inviterer man til å reflektere over sin egen opplevelse av stykket, åpner for samtale om hvordan ord og (levende) bilder virker sammen og sammenligner norsk talemål med andre språk.

Tematikken i stykket, relasjonen mellom menneske og natur, gir også et viktig perspektiv på det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling. Dyr som blir menneske og så dyr igjen er en kjent tematikk fra eventyrtradisjonen. Intensjonen med forestillingen er å fremkalle en gjenkjennelse av naturen som en del av oss, og oss som en del av naturen. Forestillingen er dermed ideell å bruke samtidig som barn skal lære om eventyrtradisjoner, men også hvis man jobber med natur og miljø.

Bjørn Kristiansen fra Akershus DKS har påpekt at fortellingen om moren som blir sel igjen og forsvinner ut i havet kan være en veldig fin historie for barn som har opplevd skilsmisse. Selv om hun ikke er hjemme lenger så er hun tilstede for å hjelpe og vise kjærlighet. Vi mener at vi har skapt en forestilling med mange lag; ro og tilstedeværelse, fortellinger fra vår felles kulturarv med budskap som virker på flere plan, og ikke minst en kombinasjon av fortelling, bevegelse, dans, berøring og interaktivitet.

Forestillingen er også spesielt relevant for temaet IDENTITET:

Tematikken er relasjonen mennesker – natur, og vår identitet som en del av naturen. Vår egen eventyrtradisjon – en del av vår immaterielle kulturarv – er også med og former identiteten vår som «nordmenn», samtidig som den er en del av noe fellesmenneskelig der vi gjenkjenner motiver i eventyrene og mytene fra hele verden. Likhet og ulikhet, menneskelighet og empati, nærhet og lengsel – denne forestillingen handler om vår identitet som mennesker, rett og slett.

Dessuten er det en likhet mellom oss mennesker og eventyr/sagn; vi har en betydningsfull kjerne – en identitet – men vi vandrer gjennom livet og geografien, og vi endrer oss og vi tilpasser oss til omgivelsene.


Om utøvere og produsenter

  • Arrangert av: Aust-Agder bibliotek og kulturformidling
  • Kunstnere/grupper: Tiril Bryn og Seshen

Om kunstner / utøver / gruppe

Publikumskommentarer